tirsdag 9. februar 2010

I tyrens tegn


Jeg lærer nye spanske ord hver dag. De fleste lærer jeg på skolen, men noen dager lærer jeg også parallelt med det å møte spanjoler på gata. Det er ikke fritt for at kombinasjonen ”høre spanske ord” og det å ”observere tilhørende handlinger” tilfører en ekstra dimensjon i denne læringsprosessen - for ikke å snakke om i forståelsen av den spanske kulturen (Gud, så spennende, esse!). La meg likevel presisere; mine største læremestere har uten tvil vært de spanske hombres.

For eksempel er dette en helt vanlig hilsen los hombres imellom: ”Qué pasa, cogones?”, som direkte oversatt betyr ”Hva skjer a, testikler?” påfulgt av brystkasseklem og et karslig slag på rompa. De er også flinke til å gi damene komplimenter spanjolene. De plystrer og lager psst-lyder, som var du en katt og de et digert melkefat ingen katter kan motstå. Hvis de synes du er ”guapa,” så sier de det uten blygsel og gjerne høylytt. Jeg har til og med fått høre ”guapisima” av menn over 50 med kulemager, bakoverkjemmet hår og feite sigarer i munnviken. Du kan ikke få høyere score i Spania, så vidt jeg vet. Jeg synes egentlig vi bare kan si det slik…

Her forleden ble jeg stoppet på gata av en hombre av sistnevnte kaliber. Han sendte meg et utilslørt frekt blikk og brunsten formelig stod ut av neseborene hans, som på en fyrig okse. Det overrasket meg nesten at han ikke klampet med føttene, rev av seg skjorta, blottet skogen på kassa og ulte mot månen (men på en annen side har jeg aldri hørt om okser som uler mot månen heller). Påfallende nok, og i fullt alvor, stilte mannen seg opp som en matador; breibeint med framskutt torso og kulemage. Så spurte han om jeg likte ”corrida de tores”. Lettere distrahert forstod jeg ikke at det var tyrefekting han mente, før han blafret med det imaginære røde tøystykket på siden av hofta og strammet rompeballene ytterligere. Det er ikke så lett å si at man synes tyrefekting er bestialsk og umoralsk når man har lært spansk i tre uker. Det er heller ikke så lett å ta en mann alvorlig når han ser ut som en oppspilt gorilla. Så jeg svarte bare nei, kledelig kokett, og gikk videre.

Litt lengre nede i gata satte jeg meg ned ved et restaurantbord jeg hadde sittet ved et par ganger tidligere. Jeg bestilte en cervesita og bad om menyen. Idet blikket søkte og oversatte rettene, tentes det plutselig et lys. Nå forstod jeg at ”Cogones de toro” selvfølgelig betyr oksetestikler.

Så visste jeg i alle fall hva jeg ikke skulle ha til lunsj...

5 kommentarer:

  1. Oisann! Men når du avviste den ulende oksen, hvem er det da du står og røyker sigar med? :D

    Du skriver godt søsters! Jeg elsker deg og gleder meg masse til å høre mere!

    SvarSlett
  2. Hva har vel jeg å stille opp med mot disse spanske oksene? Kanskje jeg skal skaffe meg en fin kulemage til du dukker opp, da blir du vel glad?

    SvarSlett
  3. Om jeg blir! Sørg for at det er rikelig med buskevekster på kulemagen også, så er jeg din for alltid, coño mio!

    SvarSlett
  4. Ha ha! Jeg knegger som en sau her jeg sitter! :^D Spanske eventyr treffer meg så eksotisk og godt, her midt inni vinterskogen. TAKK, gode Flue!! :^D :^D

    SvarSlett